Brønnboring

Mange sliter i dag med lite eller dårlig vann. Brønnboring er en av måtene å komme bort fra dette uføret. Det finnes to hovedmåter å finne vann på ved brønnboring.

 

Løsmassebrønn-vann i grus og sand

De største vannmengdene finnes i løsmassen. Boring etter vann i løsmasse skjer ofte i nærheten av vassdrag og små elver, der det er grov grus, stein eller sand. Det kan også finnes vann i finere masse, men da kreves det finmasket filter nedsatt i hullet. Boring foregår ved å banke ned rør, rustfrie eller svartstål, for å fastslå grunnforholdene, hvis dette ikke allerede er kjent. Deretter settes det ned filter. Det kan brukes svartstål, rustfritt eller pvc-rør, med slisseåpninger tilpasset grunnens forhold. Dette gir ofte mye og godt vann. Slike brønner gir fra 5000 l/time og oppover.

Fjellbrønn - vann i norske bergarter

For å komme ned til fjellet settes det ned stålrør ned i fjellet, oftes 1-2 meter ned i fjellet, lenger hvis det er dårlig fjell på toppen. Overgang rør-fjell tettes enten med bentonti eller tilsvarende tettningsmiddel. Det bores deretter i fjell med senkeborhammer, med 5,5" borekrone til det treffes på vann i vannførende sprekker i fjellet. Hullet og sprekkene i fjellet er vannmagasinet. Dette fylles med vann som siver ned til grunnen fra overflaten. Gir boringen lite vann kan det bli aktuelt med trykking. En fjellbrønn er gjennomsnittlig 70-80 meter, og gir normal 150 til 1000 l/time, men kan i enkelte tilfeller gi flere tusen l/time.

Trykking av fjellbrønn

Dette er hydraulisk sprenging av brønner boret i fjell med den hensikt i  å øke vanntilsiget. Borehullet tettes med en mansjett, normalt på 30-40 meter dyp og det pumpes vann gjennom mansjetten ned i hullet med høyt trykk, og gir ofte stor økning i vanntilsiget, spesielt der utgangspunktet er mindre enn 500 l/time.

 

Dynamitt

Det blir i dag i liten grad brukt sprengstoff til å øke vannmengden i ett borehull, men før trykkingen kom så var det vanlig å bruke større mengder dynamitt til dette formålet. Det som var viktig var at hullet var fullt av vann før sprengig, når ladningen da går av, så vil alt vannet i borehullet dras ut, i tillegg til sand og stein som ligger i slepper i borehullet. Dette ga ofte bra resultat på hull med lite tilsig av vann.

NVE

Enkelte prosjekter trenger godkjenning av NVE for å utføres, dette gjelder spesielt større uttak av vann, over 5 m3/time. Sjekk ut på  NVE.no, der får du oversikt over lover og regler i forhold til vann. 

Hvor mye vann trenger jeg?

Detter avhenger selvsagt av hvor stort hus det er og hvor mange som skal bruke det, og om det eventuelt er en gard. Vi regner med at en husstand bruker ca. 250 l/døgn pr. person. En normal familie vil derfor greie seg med 1000 til 1500 l/døgn. For at det skal holde kreves det ett lite basseng. Ett borehull på 5,5" gir ca 15 liter pr meter, og ett gjennomsnittshull på 70 meter kan gi 60 meter med vann, ca 900 liter, avhengig av hvor høyt vannsøylen står.

Er det en gard, må man se på driftsmåten, og hvilke dyr som er på garden. Alle dyrene bruker forskjellige mengder vann, og silo er en storforbruker av vann.